Tyrkias president Erdogan har beordret arrestasjonen av Istanbuls ordfører Ekrem Imamoglu, hans sterkeste politiske utfordrer. Politiet ransaket Imamoglus bolig som en del av en påstått korrupsjonsetterforskning. Arrestasjonen følger Istanbul Universitets tilbakekalling av Imamoglus akademiske kvalifikasjoner, som kan diskvalifisere ham fra presidentkandidatur. Myndighetene stengte offentlig transport og etablerte veisperringer for å hindre protester. Denne innstrammingen skjer mens støtten til Erdogans AKP-parti synker og økende offentlig misnøye med de økonomiske forholdene vokser.
I en urovekkende utvikling for demokratiet i Tyrkia har Istanbuls populære ordfører Ekrem Imamoglu blitt arrestert av tyrkisk politi. Pågripelsen skjedde under en razzia i hans bolig, angivelig som del av en korrupsjonsetterforskning som har pågått lenge.
Imamoglu, som regnes som en sterk presidentkandidat for opposisjonspartiet CHP, hevder at anklagene er politisk motiverte. Dette er ikke overraskende i et land hvor president Recep Tayyip Erdogan har vist økende autoritære tendenser gjennom årene.
Erdogans taktikk mot politiske rivaler avslører et mønster av autoritær maktmisbruk i Tyrkia
For å hindre protester mot arrestasjonen stengte myndighetene metrotjenester og blokkerte veier i Istanbul. Slike tiltak er typiske for regimer som frykter folkets reaksjon og ønsker å begrense ytringsfriheten.
Timing er også påfallende. Arrestasjonen kommer kort tid etter at Istanbul Universitet trakk tilbake Imamoglus universitetsdiplom – et trekk som potensielt kan diskvalifisere ham fra å stille som presidentkandidat, ettersom høyere utdanning er et krav for dette embetet i Tyrkia.
Erdogans AKP-parti sliter på meningsmålingene, mens høy inflasjon og økende misnøye blant befolkningen gir vind i seilene for opposisjonen. I stedet for å møte politisk konkurranse med bedre politikk, ser Erdogan ut til å velge undertrykkelse av meningsmotstandere.
Dette er et klassisk eksempel på hvordan statsmakt kan misbrukes når den ikke begrenses av sterke demokratiske institusjoner og tydelig maktfordeling. For frihetsvenner verden over er utviklingen i Tyrkia en påminnelse om at demokrati og individuelle rettigheter aldri kan tas for gitt.
Denne saken illustrerer den permanente spenningen mellom individuelle rettigheter og statens makt i moderne demokratiske systemer.
