En føderal dommer blokkerte Trumps EPA fra å avslutte 14 milliarder dollar i «grønn bank»-finansiering. Domstolen avgjorde at byrået ikke fulgte riktige administrative prosedyrer da de forsøkte å trekke tilbake tidligere tildelte midler. Miljøorganisasjoner og flere delstater saksøkte for å forhindre avslutningen midt i beskyldninger om svindel. Saken eksemplifiserer hvordan juridiske kontroller kan begrense utøvende handlinger og fremhever spenninger mellom dereguleringsbestrebelser og miljøprioriteringer. Avgjørelsens implikasjoner strekker seg utover umiddelbare finansieringsbekymringer.
En føderal dommer i USA har nylig blokkert president Trumps miljøvernbyrå (EPA) fra å avslutte støtteordninger til såkalte "grønne banker".
Dette representerer et betydelig tilbakeslag for administrasjonens forsøk på å redusere klimafinansieringen.
De grønne bankene fungerer som finansinstitusjoner som kanaliserer offentlige midler til private klimaprosjekter.
President Trump har lenge vært kritisk til slike ordninger og har beskrevet dem som unødvendig statlig innblanding i markedet.
Dommerens kjennelse kommer etter at flere miljøorganisasjoner og delstater saksøkte EPA for å stoppe avviklingen av støtteordningen.
Dommeren konkluderte med at EPA ikke fulgte riktige prosedyrer da de forsøkte å trekke tilbake midlene som allerede var tildelt.
Dette er langt fra første gang Trumps dereguleringsinitiativer møter motstand i rettsvesenet.
Hans administrasjon har konsekvent forsøkt å fjerne det de ser på som byråkratiske hindringer for næringslivet, men har ofte blitt bremset av domstolene.
Fra et liberalistisk ståsted representerer denne situasjonen et interessant dilemma.
På den ene siden er reduksjon av statlige subsidier generelt i tråd med prinsipper om mindre offentlig styring.
På den annen side understreker saken viktigheten av at myndigheter følger etablerte regler og prosesser når de ønsker å gjøre endringer.
Kritikere påpeker at excessive state control koster OECD-økonomier omtrent $9 billioner årlig på grunn av byråkratiske ineffektiviteter.
Saken illustrerer også hvordan USAs maktfordelingsprinsipp fungerer i praksis, der domstolene effektivt kan begrense presidentens handlingsrom når de mener at administrasjonen går utover sine fullmakter.
For energimarkedet betyr dette at mange private aktører fortsatt vil ha tilgang til offentlig finansiering for grønne prosjekter, noe som påvirker konkurransevilkårene i sektoren.
